Introducing leggings. You’ll never run out of inspiration.

Lille Venn - norsk

Du ser ned. Du vet det er dit du skal. Ned.
Kaldt. Det er den eneste tanken du kjenner igjen. Hodet ditt suser, klarer ikke å skjelne resten av tankene du vet er der.
Kaldt. Kaldt. Kaldt.
”Nå! Kom igjen da!”
”Pyse.”
Du tar skrittet litt klumsete siden du trakk inn et så dypt drag samtidig.
Pust forsiktig ut, lille venn. Du kommer til å lande mykt.
Magen din knyter seg. Hardt. Du har lyst til å huke deg ned og legge hodet ditt mellom knærne dine. Slik som moren din lærte deg første gangen du fikk det panikk anfallet.
Husker du?
Du hører at de ler bak deg. De har oppdaget at du skjelver, synes det er riktig morsomt.
Det er jo bare noen meter. Ned. Du skal bare hoppe noen meter, og så er det over. Du kan flyte opp igjen, kjenne at du bryter overflaten og fylle lungene dine med beroligende luft som du så sårt trenger.
Lungene dine fylles med gift.
Pust rolig, kjære. Har du glemt hva hun sa? Lev i nået. Gjør det. Men bare om du vil.
Du vil ikke. Du vil ikke.
”Gjør det!”
Nå har du gjort det. Fornøyd?
Kaldt. Det er så ufattelig kaldt. Du har lukket øynene, vet ikke helt om du faller riktig. Det føles rart, men samtidig helt rett. Dette er rett, det er dette du skulle gjøre hele tiden. Men det er rart. Hvorfor er du ikke våt enda? Bare noen meter. Du skulle bare hoppe noen meter.
Kjenner du det? Flyr du?
Prøv å holde beina rett. Du vil ikke stupe, du vil ikke ta salto, og du vil slettes ikke synke ned i det vannet med et mageplask.
Flaut, lille venn?
Det kommer til å gjøre vondt, du vil ikke ha blå flekker over hele kroppen. Og du vil ikke ha pusten slått ut av deg heller.
Du rekker å kjenne suget i hele deg. Du blir på en måte dradd i begge retninger. Trykket. Du gisper også, får ikke tak.
Kjære deg, hvorfor holder du ikke pusten?
Nå åpner du øynene. Havet brer seg ut, og snart skal det bre seg rundt deg som et teppe også. Hvorfor trakk du ikke pusten? Hvorfor glemte du å trekke pusten? Du prøver, men du får ikke tak. Dumt.
Din dumme, søte lille jente.
Du har nettopp fått en smak på frykt. Adrenalin, frykt, angst, panikk og alle negative følelser bakt inn i en liten kropp. Du vet at du nettopp gjorde noe dumt.
Kaldt. Kaldt. Du fryser så vanvittig mye nå, at selv sjela di skjelver. Hodet ditt suser enda, men den ene tanken gir fortsatt ikke slipp. For sta. Du hører den alt for godt, til tross for bruset og brølet fra det blåe intet under deg.
Og du innser at det ikke lenger er under deg, men rundt deg. For i det lille sekundet du måtte lukke øynene igjen, gikk verden under for deg, og du ser endeløst svart i alle retninger.
Opp. Du må opp nå. Husker du at lungene dine er fylt med desperasjon, lille deg?
Det er fint her. Trygt. Du føler at alle verdens vekter er blitt flyttet fra de små skuldrene dine. Og for førte gang siden du og moren din flyttet hit, har du en slags sinnsro. Brystet føles litt rart, som om noen sitter på det, men det er komfortabelt. Du lar kroppen din snu seg rundt, merker fraværende at du er blitt nummen.
Så fort?
Det føles rart ut å blinke med øynene, men du gjør det selv om, og du ser noe skinnende. Rett opp. Som om du ser på en hvit lampe igjennom moren din sine briller. Ufokusert. Alt er bare flekker av hvitt og mørke.
Du trenger bare å flyte opp dit, vennen, gjør det.
Du tenker det. Opp dit. Du tenker det, du vet at du må rense lungene dine, du vet at du er dum som tror du kan fortsette å gispe slik som dette under vann.
Det er hyggeligere her. Ikke sant, kjære lille pus?
Men det hadde vært fint, hadde det ikke? Å bare ligge i vannet slik som dette? Å Langsomt miste følelsen av å tilhøre sin egen kropp og slippe sjelen sin ut i denne mørke himmelen? Herregud, det hadde vært godt.
Og det er godt også. Akkurat nå har du gjort noe veldig dumt, men det OK. For du trenger ikke å ha noe mer å gjøre med de som venter opp på klippen, gjør du vel? Du trenger ikke å ha noe å gjøre med verden der oppe i det hele tatt.
Bare lukk øynene igjen, du. Jeg skal passe på deg her nede i dypet. Trekk et ordentlig drag. Pust godt inn.
Ser du?
Frigjørende. Du har lukket øynene igjen. Lar deg bare slippe taket helt nå. Her og nå kjennes sjelen din fri og lett ut. Og du liker det.

Currently unavailable for purchase



desktop tablet-landscape content-width tablet-portrait workstream-4-across phone-landscape phone-portrait

10%off for joining

the Redbubble mailing list

Receive exclusive deals and awesome artist news and content right to your inbox. Free for your convenience.